Derfor blir temaet Lære klokka en god bok
Et eventyr som passer barnet
Det henger en klokke på veggen i nesten hvert kjøkken, men det er sjelden noen forklarer den ordentlig. «Om et kvarter» og «halv sju» er vanskelige uttrykk helt til de henger sammen med noe barnet selv gjør. I en bildebok kan tiden få form: frokosten når den korte viseren peker på sju, bussen som går når den lange står rett opp. Når barnet er den som holder styr på tiden i fortellingen, blir urskiven noe å forstå, i stedet for noe de voksne kaster stressede blikk på i gangen.
Kvart på, halv og kvart over
En bok om å lære klokka kan følge én dag time for time: vekkerklokka klokka sju, et mellommåltid klokka tre og badet når den lange viseren har gått en hel runde til. Den kan også handle om å rekke noe, et kappløp mot viserne før toget går eller før solen går ned. Måten vi sier klokkeslett på, har sine egne utfordringer, og de kan få plass i fortellingen. Når den lange viseren peker på 3, betyr det femten minutter, ikke tre, og «fem på halv» er et uttrykk som forvirrer mange barn.
Klokkeslett hjemme hos dere
Barnets dag har allerede sine faste tider, og det er dem boken kan bygge på. Skriv inn når dere pleier å våkne, når det er fruktstund i barnehagen, når en forelder kommer hjem fra jobb og når lørdagens film begynner. Har dere en spesiell klokke hjemme – en gjøkur på veggen, en vekkerklokke formet som en ugle eller et armbåndsur barnet har fått i gave – kan den få være med på bildene. Har det nylig skjedd noe som hadde med tid å gjøre, et tog dere nesten mistet eller en morgen da alle forsov seg, kan det bli begynnelsen på boken.
Å se tiden gå
For barn fra 0 til 2 år er klokka mest en lyd, tikk og takk, og dagen deles inn i morgen, måltider og natt. En fireåring kan begynne å skille den korte viseren fra den lange og forstå ord som før og etter. Fra 6 til 9 år passer en fortelling der minuttene virkelig spiller en rolle, med kvarter og halvtimer som en del av planen. For barn fra 10 år kan boken leke med tidssoner eller med en klokke som hardnakket går baklengs.
Etter lesingen kan dere lage deres egen klokke av en papptallerken og to visere av kartong. Still viserne på det neste som skal skje i dag, for eksempel middagen, og la barnet si fra når kjøkkenklokka viser det samme.
Barnet ditt er helten
Du fyller inn barnets navn, alder og hva barnet liker, og laster opp et bilde. Fortellingen om å lære klokka skrives for akkurat ditt barn, og de tretten bildene og omslaget tegnes ut fra bildet i den stilen du velger. Søsken, foreldre, besteforeldre eller kjæledyret kan være med, opptil fem karakterer. Vil du ha med noe som har skjedd i det siste, en tur eller en tann som har falt ut, skriver du det, så veves det inn.
Fra e-bok til innbundet bok
E-boken er klar noen minutter etter betalingen, og du kan endre teksten og be om nye bilder. Så bestiller du den som innbundet bok i A4. Begynn å lage boken eller les om prisene. Vil du se hvordan en ferdig bok blir før du bestemmer deg? Bla i eksempelbøkene våre.
Slik kan fortellingen begynne
Den gamle veggklokka til bestefar har sluttet å tikke. Viserne står stille på kvart på tre, og huset er så stille at du kan høre kjøleskapet summe. «Den har aldri stoppet før», sier bestefar og klør seg i skjegget. Du klatrer opp på en krakk og kikker inn bak den lille glassdøren. Der, mellom tannhjulene, sitter en mus i blå vest og snufser. «Jeg har mistet nøkkelen», sier den. «Uten den kan jeg ikke trekke opp klokka, og hvis den ikke begynner å gå igjen før middag, står hele dagen stille.» Du ser på viserne. Du vet at den korte viser timene og den lange minuttene. Det er ikke mye, men det er mer enn musen vet. Den tørker nesen med halen og peker på et hull nederst i veggen. «Nøkkelen trillet inn der. Jeg tror du får plass.»






