Stjernen som ikke fikk sove⭐

En stjerne blinker i vinduet. Den vil sove, men får det ikke til. Barnet følger den ut i den stille natten, der alt går litt langsommere. Månen synger en vuggevise, en sky tilbyr seg å være pute, og vinden hvisker i stedet for å blåse.

Hver side blir litt roligere enn den forrige. Det er ingen fare og ingen jakt, bare små møter som hvert for seg gjør stjernen litt trøttere. Om stjernen til slutt sovner, og hvem av de to som sovner først, oppdager dere når dere leser.

Denne ideen passer fint som kveldens siste bok, særlig for barn som synes det er vanskelig å roe ned, eller som ligger og tenker lenge etter at lyset er slukket. Rytmen i teksten får nesten stemmen til å bli mykere og langsommere av seg selv.

For de minste, fra 0 til 2 år, kan det være bare noen få ord på hver side, med beroligende gjentakelser. En treåring kan glede seg over månen og skyputen. En åtteåring kan sette pris på det rolige tempoet og de små detaljene i bildene, og kanskje lese høyt for et yngre søsken i sengen ved siden av.

Beskriv soverommet slik det ser ut: vinduet der stjernen banker på, nattlampen og kosedyret som alltid sover ved siden av barnet. Har dere en egen godnattregle eller en sang dere synger hver kveld, kan den også være med i historien. Et søsken i køyesengen kan bli med på reisen. Beskriv gjerne det dere ser gjennom vinduet: et tre, en gatelykt eller taket til naboen.

Etter lesestunden kan dere si god natt til tingene i rommet én etter én, og puste langsomt inn og ut mens dere ser for dere en stjerne som blinker. Dere kan også fortelle barnet at stjernene fortsatt er på himmelen om dagen, selv om solen skinner så sterkt at vi ikke kan se dem. Flere rolige historier finner dere under Godnatthistorier.