Dragen som var redd🐉

Landsbyen har sine regler, og den viktigste er at ingen må gå opp på fjellet. Men gråten fra hulen høres ikke ut som et monster, og barnet bestemmer seg for å gå dit likevel. Stien går over løse steiner og gjennom kratt med torner. Inne i hulen er det mørkt og varmt. Helt innerst ligger dragen sammenkrøpet, stor som en låve og skjelvende som et ospeløv.

Det viser seg at dragen er redd for landsbyboerne, med faklene og de høye stemmene deres. Nå står barnet mellom en ny venn i hulen og en hel landsby som ikke vil høre etter. Hvordan barnet prøver å få dem til å møtes, og hva som skjer når de gjør det, er hjertet i fortellingen.

Eventyret passer for barn som liker riddere og drager, men også for barn som selv kan bli redde. Det viser at selv store og sterke kan være redde. Det kan være fint å lese når barnet har oppdaget at noen var annerledes enn først antatt: en ny venn, en nabo eller en hund som bjeffer bak et gjerde.

For en treåring er det en mild fortelling om å trøste noen som gråter. En åtteåring får mer å tenke på: samtalene med dragen, planen for å overbevise landsbyen og spørsmålet om hvem som egentlig var farlig til å begynne med.

Et søsken kan være væpner og bære lykten, mens hunden snuser seg frem til stien opp på fjellet. Har barnet en dragebamse eller et lekeskjold, kan det også bli med. Beskriv noe barnet pleier å ty til når det er redd, som en lommelykt eller en spesiell sang. Kanskje blir det nettopp det som roer dragen.

Etter lesingen kan dere snakke om en gang noen av dere trodde at noen var uvennlig eller farlig, og det viste seg å være feil. Hva var dragen redd for, og hva er dere selv redde for? Tegn dragen slik den ser ut når den er glad. Flere fortellinger med borger og vinger finner dere under Riddere og drager.