Raketten til månen🚀

Alt begynner hjemme, der raketten bygges av ting fra boden: pappesker, en gammel vaskebalje og en kjele som hjelm. Etter nedtellingen stiger den mot himmelen, og snart er huset bare en prikk der nede. På månen finnes det ingen luft, så barnet har på seg romdrakten hele tiden. Og fordi man veier mindre der, kan barnet hoppe høyere enn noen gang. Fotsporene blir liggende i støvet, for det er ingen vind som blåser dem bort.

Bak et krater sitter det lille romvesenet og ser lengselsfullt ut i verdensrommet. Det har mistet veien hjem, og sammen må de lese et stjernekart for å finne den riktige planeten. Kanskje stopper de på Mars, der bakken er rød. Om romvesenet kommer hjem, og hva barnet selv tar med seg tilbake til jorden, får boken fortelle.

Ideen passer for barn som peker på månen fra barnevognen, har en plakat med planeter over sengen eller har bestemt seg for å bli astronaut. Den passer også for den som har savnet noen og vet hvordan det føles å lengte hjem.

For en treåring er det mye å glede seg over i nedtellingen, de høye hoppene og en ny, liten grønn venn. En åtteåring kan følge stjernekartet, prøve å forstå romvesenets rare språk og undre seg over hvor langt det egentlig er mellom planetene.

Et søsken kan være andrepilot, mens en venn sitter ved radioen på jorden og roper nedtellingen. Katten eller hunden kan få sin egen lille romhjelm. Beskriv hagen, balkongen eller gårdsplassen deres, så kan raketten ta av derfra. Fortell også om noe barnet liker å samle på – kanskje kan det bli en gave til romvesenet.

Gå gjerne ut og se på månen sammen samme kveld. Den ser forskjellig ut gjennom måneden, fra en tynn sigd til en rund skive. Prøv å tegne den hver kveld i en uke, og tegn så romvesenets hjemplanet. Flere fortellinger med stjerner og planeter finner dere under Verdensrommet.