Det er lett å tenke på en ny baby som en gave til det eldste barnet. For barnet kan det heller føles som om noen flytter inn på rommet uten å spørre, og aldri flytter ut igjen. Her er råd for deg som har en toåring som ikke forstår, en treåring som vil ha tåteflaske igjen, eller et skolebarn som ikke sier noe som helst.
Først: Det er lov å være litt trist også
Mange foreldre kjenner et stikk av sorg midt i gleden. Tiden da det bare var deg og det første barnet ditt, går mot slutten. Og når babyen først er her, kan noe merkelig skje. Barnet som var babyen din i går, virker plutselig kjempestort, med store føtter, høy stemme og albuer overalt. Kanskje tar du deg selv i å bli irritert over hvor mye plass det tar. Så sovner barnet, og du ser hvor lite det fortsatt er.
Det betyr ikke at du gjør noe galt. Det betyr at du forstår hvor stor denne forandringen er for barnet ditt, og det er et godt utgangspunkt. Du kan ikke beskytte barnet mot alle vanskelige følelser, og det trenger du heller ikke. Det viktigste er at barnet får kjenne på dem med deg i nærheten.
I ventetiden: Fortell det selv, og fortell sannheten
Fortell barnet nyheten selv, før det hører den fra noen andre. Når du bør si det, avhenger av alderen. «Om fem måneder» betyr lite for en toåring, så kanskje dere kan vente til magen synes og ting begynner å forandre seg hjemme. En femåring kan få vite det tidligere og få tid til å undre seg og stille spørsmål. Knytt ventetiden til noe barnet kjenner: etter bursdagen, eller omtrent når en kjent familiebegivenhet pleier å finne sted.
Vær ærlig om hvordan babyer er. Et barn som venter seg en lekekamerat med én gang, kan bli skuffet. Du kan si: «Babyer er litt kjedelige i starten. De kan ikke bygge lego, de bare spiser, sover og gråter. Men når babyen sover, kan du og jeg bygge verdens høyeste tårn.» Eller se på barnets egne babybilder sammen: «Du var også så liten. Du gråt når du var sulten, og da kom jeg til deg.»
Skal barnet bytte sprinkelsengen med en større seng, eller flytte til et annet rom? Prøv å gjøre det flere måneder før babyen kommer, så det ikke føles som om babyen tok plassen. La forandringer som kan vente, som å slutte med smokk eller bleie, vente til alle har fått tid til å finne seg til rette.
Selv en ettåring som ikke forstår ordet «baby», merker at noe er i endring: Det blir mindre plass på fanget når magen vokser, du er trøttere, eller det står en ny seng i hjørnet. Du kan kanskje ikke forklare alt, men du kan gi trygghet med de samme leggerutinene, den samme godnatthistorien og litt ekstra tid på fanget.
Det første møtet: Prøv å ha armene fri
Hvis du bare tar med deg ett råd herfra, la det være dette: Prøv å ikke holde babyen når storesøsken kommer på barselbesøk, eller når dere kommer hjem. Legg babyen trygt ned eller la en annen holde den, så du kan møte det store barnet med armene fri og gi den første klemmen. Ble det ikke slik? Det gjør ingenting. Det er de tusen små stundene som teller, ikke bare én.
La barnet nærme seg babyen i sitt eget tempo. Noen vil holde med en gang. Andre ser på babyen et øyeblikk og spør deretter om det finnes is. Begge deler er helt vanlige måter å møte noe som er mye å ta inn på én gang.
Noen familier gir storesøsken en gave «fra babyen». Den trenger ikke å være dyr. Det kan rett og slett være en liten måte å vise at noen har tenkt på barnet.
Ukene etterpå: Når det begynner å bli virkelig
Det vanskeligste kommer sjelden den første dagen. Kanskje kommer det en tirsdag tre uker senere, når besøkene har sluttet og barnet forstår at babyen skal bli boende. Og på et eller annet vis skjer det akkurat når du har satt deg for å amme eller gi flaske: Treåringen må ha melk nå, eller begynner å klatre i bokhyllen. Ha noe klart til disse stundene: en lydbok, en eske med klistremerker som bare tas frem da, eller en bok dere kan lese sammen i sofaen mens babyen spiser.
Mange barn vil bli små igjen. Barn helt opp til fem eller seks år kan be om tåteflaske, ville bli båret eller begynne å snakke med babystemme. Det kan også gå flere måneder før slike endringer viser seg (svenske 1177, på svensk). La barnet få være lite en stund. Kanskje trenger det ikke å være det så lenge. Prøv å si «du som er så stor» litt sjeldnere. Store barn trenger også å føle seg små iblant.
Og en dag kommer kanskje ordene: «Lever babyen tilbake.» Ikke bli redd, og ikke skam deg. Sett ord på det barnet føler, heller enn det du skulle ønske det følte: «Du synes det var bedre før. Det forstår jeg. Noen ganger savner jeg også da det bare var oss.» For en treåring kan du gjøre det enda enklere: «Du er sint på babyen. Det er lov å være sint. Men vi slår ikke.»
Et skolebarn har flere ord, men ikke nødvendigvis mindre følelser. Eldre barn kan holde masken lenge og så bli kranglete, lei seg eller uvanlig opptatt av å være flinke. Det siste er verdt å legge merke til. Et barn som plutselig ikke ser ut til å trenge noe, kan trenge deg mer enn noensinne.
Alenetid og hvem som får den første hilsenen
Gi storesøsken en liten stund hver dag som bare er deres, også med den forelderen som er mest opptatt med babyen. Det trenger ikke å være lenge, men la det være noe babyen ikke er med på: en tur på lekeplassen, et puslespill eller en historie i det store barnets seng med døren lukket.
Møt gjestene i døren og be dem hilse på storesøsken først, før de bøyer seg over babyen. Den som har med en gave til babyen, kan gjerne ha med en liten ting til storesøsken også. Slike ting kan barn huske lenge etter at babyklærne er blitt for små.
En bok der storesøsken er hovedpersonen
Når alles oppmerksomhet rettes mot babyen, trenger storesøsken også å få være hovedpersonen. En egen bok kan gi barnet nettopp det: en storesøster eller storebror med sitt eget ansikt, sin egen bamse og et oppdrag som bare et storesøsken kan klare. Les den sammen i sofaen mens babyen sover, et kvarter der alt handler om det store barnet igjen. Den kan også være en fin gave fra babyen ved det første møtet. Se gaver til kommende storesøsken eller temaet Bli storesøsken.
Og om noen år, når lillesøsken ønsker seg en bok som bare er deres, kan de også være med i hverandres historier. Les om hvordan begge barna kan få plass i innlegget om søsken i samme bok.
Hvis det blir for tungt
De fleste søsken finner frem til hverandre i sitt eget tempo, ofte i øyeblikk ingen kunne ha planlagt: Første gang babyen ler av storesøsken, og bare av storesøsken. Men hvis du er bekymret, eller synes det er vanskelig å knytte deg til babyen eller strekke til for det store barnet, er det lurt å snakke med noen tidlig.
Helsestasjonen eller fastlegen kan hjelpe deg med å finne støtte. For et skolebarn kan du også snakke med læreren eller skolehelsetjenesten. Svenske 1177 har en artikkel om å få søsken på svensk, som også tar opp adopsjon og familier som flytter sammen.
Vil du se hvordan en ferdig bok blir før du bestemmer deg? Bla i eksempelbøkene våre.
Den neste historien kan handle om barnet ditt
Last opp et bilde eller en tegning barnet har laget, så lager vi en illustrert historie med barnet som helt.
- 1
Et bilde eller en tegning
Barnet blir helten, eller figuren barnet har tegnet. Søsken, bestemor og katten kan også bli med.
- 2
Velg hva historien skal handle om
Velg et tema, et budskap og ting barnet liker. Dere kan også legge til detaljer dere har funnet på sammen.
- 3
Les den i kveld
E-boken er klar på noen minutter og koster kr 89. Du kan legge til en innbundet bok for kr 340 ekstra.



