En sang gjennom den mørke byen
Når strømmen går tidlig på luciamorgenen, er det barnets lys som lyser opp veien. Toget går gjennom snøen, forbi bakeriet der ovnene har blitt kalde, til sykehjemmet der det er for mørkt til å lese morgenavisen, og videre til stasjonen der togene står stille. Overalt hvor sangen høres, tennes noe: et lys i et vindu, en lommelykt, et smil.
På veien må barnet holde lyset rett i vinden, huske teksten når det blir stille og tørre å gå først selv om det er mørkt. Hva som skjedde med strømmen, og hvem som til slutt tenner stjernen på torget, får dere vite i boken.
For den som skal gå i luciatog
Ideen passer for barn som skal gå i luciatog i barnehagen eller på skolen, og som både gleder og gruer seg. Å se seg selv gå først i fortellingen kan være en fin anledning til å snakke om hvordan det føles. Gi boken noen dager før 13. desember, eller les den på luciamorgenen sammen med lussekattene.
En treåring vil kanskje like lysene, snøen og sangen. En åtteåring kan følge ferden gjennom byen og undre seg over hvorfor lyset betyr så mye når det er som mørkest.
Deres egen luciamorgen
Fortell hvordan barnet skal være med i luciatoget, og hvilken sang dere synger hjemme. Søsken og venner kan gå med i toget, og mormor kan vente ved vinduet med varm kakao. Hvis dere baker lussekatter, kan duften følge med gjennom hele fortellingen.
Flere ideer for desember finner dere blant fortellingene om lucia og bøkene til jul.









