Dinosaurdagen🦖

Det hele begynner under epletreet, der det prikkete egget sprekker og en liten grønn dinosaur titter ut. Den er sulten, lei seg og vokser altfor fort til å kunne gjemmes i klesskapet særlig lenge. Barnet skjønner at den må hjem, og hjem er veldig langt tilbake i tid.

Reisen går gjennom skoger av bregner som er høyere enn hus, forbi rykende vulkaner og over sletter der bakken rister når de store dyrene går. Den lille dinosauren kjenner ikke igjen mammaen sin blant alle kjempene, så barnet leter etter spor: et fotavtrykk, en lyd, et rede. Hvordan møtet blir, og hvordan barnet kommer seg hjem igjen, får dere lese om i boken.

Ideen passer for barn som kan ramse opp navn på dinosaurer, har en hel kasse med lekedinosaurer eller graver etter knokler i sandkassen. Den passer også for et barn som har kommet bort fra en forelder i en butikk og husker hvor godt det var å finne hverandre igjen.

En treåring kan glede seg over forskjellen på liten og stor, de drønnende lydene og den lille dinosauren som piper. En åtteåring vil kanskje vite hva slags dinosaur det er, og kan bruke kunnskapen sin til å finne ut hvor mammaen kan være.

Har dere et epletre eller et annet tre i hagen, kan egget ligge rett under det. Fortell hvilken dinosaur barnet liker best, så kan den dukke opp underveis. Et søsken kan hjelpe til med å bære egget, og familiehunden kan være den som først snuser seg frem til det.

Etter lesingen kan dere snakke om at dinosaurene la egg, akkurat som fuglene gjør i dag. Fuglene stammer faktisk fra dinosaurene, så se på en kråke eller due i parken og let etter likheter i føttene og måten de går på. Flere eventyr fra urtiden finner dere under Dinosaurer.